Fra småindustri til konsern

Det startet på Sjælland i Danmark. Helt nord på Sjælland ligger den lille stasjonsbyen Hørve, som i dag har snaut 2500 innbyggere. Her på dette stedet, ikke helt ulikt Moi, blir Johannes Rasmussen født. Han har planer om å reise til USA, men strever med å få visum. Dermed går turen mot Norge og Rogaland for å søke arbeid.

Han er 22 år og opplært som hjulmaker, et fag som nå med automobilens oppfinnelse nok er usikkert. Heller ikke i Stavanger får han jobb innen faget sitt. I stedet blir han ansatt hos byggmester Karl Sunde, en veletablert bedrift med mange ansatte. Ganske raskt stiger han i gradene og blir arbeidsformann bare 25 år gammel. Han er blant annet med på å bygge Høyland meieri i Sandnes og Storhaug skole i Stavanger.

I tiden rundt århundreskiftet og framover foregår det store utbygginger av industri. På Moi har Flekkefjordbanen gitt liv til nye bedrifter innen møbelnæringen. Moi Snelle- og Dreiefabrikk har gjenoppstått som Moi Stolfabrikk. Fra denne bedriften har 10 arbeidere etablert Haukland Trevarefabrikk, og Storli Møbel, seinere Moi Møbelfabrikk, er så vidt i gang. Rokkefabrikkene og dreieriene på Skulevold har sin blomstringstid. Både på Skulevold (1911) og Haukland (1913) er det bygd elektrisitetsverk.

Jernbanen

Samtidig blir det i Drangsdalen startet en storstilt utbedring av Flekkefjordbanen. Dette henger sammen med planer om en ny jernbane til Kristiansand, Sørlandsbanen. På denne strekningen får byggmester Karl Sunde oppdraget med å bygge alle brakkene. Dermed havner Johannes Rasmussen på Skjeggestad nær Moi, der han skal bygge ei jernbanebrakke. Tilfeldighetene kan av og til være viktige, for her møter den unge Johannes sin Tøri Tonette, som han i 1925 gifter seg med. Far til Tøri, Kristian Skjeggestad, er baneformann i NSB. Huset under Fjellhammeren, står allerede ferdig i 1924, og blir hans første på Moi. I 1920 går landet inn i en depresjonsperiode med raskt stigende pengeverdi og lønninger som går nedover.

Dette er ikke akkurat en perfekt periode å starte egen bedrift. Han etablerer likevel sitt bygningsfirma i 1926. Hus nummer to bygger han for Martin Næresen i Stasjonsveien. Når man bygger hus på den tiden, blir det meste utført i tomten. Murer blir støpt, tømmeret blir laftet og etter hvert som huset blir tett, produserer man innredningen på stedet. Rasmussen har en ide om at det vil være en stor fordel å kunne produsere vinduer, dører, trapper og innredninger i et spesialsydd verksted. Derfor kjøper han i 1926 en liten fabrikk som ligger vegg i vegg med huset han hadde bygd til familien. Her har Gustav Eriksen en tid drevet med leketøyproduksjon. Gustav Eriksen blir med og arbeider seinere med Rasmussen. Her starter han med produksjon av vinduer og dører og litt innredning. I 1929 river han verkstedet og bygger ny fabrikk, det som i dag er NORDAN-museet. Den gav han navnet Fjeldhammer Trevarefabrik. Nå blir produksjonen så stor at han begynne å levere til andre kunder både i Flekkefjord og Egersund.

Vekst

Utover i 1930-årene vokser bedriften. Rett før krigen sysselsetter Rasmussen opp mot 30 mann. Det er en av de største bedriftene i Lund. Han fortsetter med å levere dører og vinduer til konkurrenter. Materialprisene er gunstige, så bedriften går ganske godt. Materialer skaffer han seg på Østlandet. De blir fraktet til Flekkefjord med skøyta Margit og videre til Moi med Flekkefjordsbanen. Han bygger hus i hele distriktet fra Lista, Flekkefjord helt til Jæren. Rasmussen blir kjent som en raus og dyktig håndverker. Han tar selv tak på byggene når det trengs og er kjent for gode funksjonelle hus med høy kvalitet. Hustegninger fra denne perioden viser at han også har godt øye for stil og arkitektur. Rasmussen har kvaliteter langt ut over den vanlige tømrer, og han fornyer seg. De første husene på Moi har et klart nyklassisistisk preg med idealer fra antikken. Det kan man blant annet se på hans egen bolig på Haukland. Etter hvert blir husene ofte tegnet i en enkel funksjonalistisk stil, der det beste eksempelet kanskje er dr. Wahls bolig på Leidingshaugen, kjent som «Valhall». Denne egenskapen gjør at han utover på 1930-tallet får mer krevende og prestisjepregede prosjekt.

Derfor er det ikke overraskende da han i 1934 får det kanskje mest krevende oppdraget til da med å renovere Lund kirke. Taket er dårlig, stolpene som bærer galleriet er stygge og prekestolen upraktisk. «Vel», sa byggmester Rasmussen, «jeg og folkene mine skal gi ny prekestol til kirken.»

Det er her vi øyner storheten til hjulmakeren fra Danmark. Han har kunnskaper langt ut over gjennomsnittet og er tro mot tradisjon og historie. Gamle bygningsdeler blir funnet fram fra loft og kjeller i kirken. Rasmussen har nok også tatt en tur til Lunde kirke i Sirdal, der den opprinnelige prekestolen og altertavlen fra kirken som ble revet på Moi i 1804, ennå er i bruk. De er begge i klassisk renessansestil. Slik har det seg at Lund kirke får dagens utseende med interiører preget av gamle idealer fra renessansen.

Krigen

Så kommer krigen med full stopp. For å unngå tyskerarbeid slutter Rasmussen mer eller mindre å bygge hus. I boligen til Dr. Wahl, som ennå ikke er ferdig, blir det drevet en slags «gå sakte- aksjon» for å hindre at okkupasjonsmakten skal få glede av huset. Inntekter til familien skaffer han seg med å bygge hytter og sage opp knott til de få bilene som går i kommunen.

Johannes og Tøri har nå fått tre gutter: Nils i 1926, Leif i 1929 og yngstemann Kåre født i 1932. Eplene faller som kjent ikke langt fra stammen. Eldstegutten Nils starter under krigen, sammen med kameraten Levi Larsen, storproduksjon av kammer. Johannes konstruerer maskinen som gjør grovjobben. Det blir også produsert en del treleker i perioden. Men da krigen tar slutt, er det også slutt på salget av kammer. Rasmussen begynner igjen å bygge hus. Det er krevende tider med få ressurser og mangel på materialer. Sakte, men sikkert er bedriften likevel i full gang igjen.

Rasmussen har sin styrke i konstruksjon og tegning av maskiner og bygninger. Verre er det med papirarbeidet. Tøri gjør mye av arbeidet før krigen. I 1947 tar sønnen Leif over kontorarbeidet. Seinere kommer også kona Karin med. Eldste sønn Nils slutter med leketøy og kammer og konsentrerer seg mest om salg. Minstegutten Kåre reiser til USA og får god praksis med store bygg «over there». Nå er virksomheten til Rasmussen blitt en familiebedrift i ordets rette betydning.

I 1957 forandrer Johannes navnet Fjellhammer Trevarefabrikk til Johs. Rasmussen & Sønner. Rasmussen lanserer vinduet Nor-Dan Sving på 1950-tallet. Dette konstrueres med tanke på ferdighusfabrikkene som nå begynner å dukke opp. Vinduet er noe tungvint med tanke på reinhold, og mot slutten av 50-tallet begynner far og yngstesønnen Kåre å se framover. De lager nå et helt nytt produkt der vinduet kan svinges innover for rengjøring og samtidig være bunnhengslet for farefri utlufting. En kule bygd inn i nedre hjørne blir løsningen. Far og sønn opptrer nå som oppfinnere, der «Dansken», som Johannes nå populært kalles på Moi, konstruerer kompliserte maskiner, mens Kåre tegner. Johannes lager metalldelene til prototypene. I 1962 mener de å ha det optimale resultatet og vinduet får navnet: Nor-Dan Perfekt. Senere har denne prototypen vært opphavet til millioner av vinduer som bygger på de samme finessene.

Selv om vinduet er et mesterverk, så er kanskje maskinene Johannes Rasmussen konstruerte like imponerende. Det sies at årsaken til at Rasmussen lager maskinene selv, er pengemangel. Det er en vanlig oppfatning at de dermed ble bedre enn dem man kan kjøpe.

Ny fabrikk

I 1953 begynner Rasmussen å bygge helt ny fabrikk nede ved Moisånå, og mye av produksjonen flyttes på 1950-tallet. Sønnen Leif med sin Karin flytter inn i 2. etasje. I 1955 reiser Johannes nytt lagerbygg vegg i vegg med det første. Året etter følger han opp med en ny, frittliggende fabrikkbygning. Den gamle fabrikken brukes helt fram til 1980-tallet til spesielle formål. Allerede i 1957 er fabrikken utsatt for flom, men ikke så ille som de som kom først på 90-tallet. I 1960 gjøres familiebedriften om til aksjeselskap og heter fra nå av Johs. Rasmussen A/S, der selskapet eies 40% av far, og de tre sønnene eier 20% hver. Kåre blir disponent mens Johannes er styreleder.

Utover mot slutten av 1960-årene har bedriften en eventyrlig vekst og utvikler seg fra et bygningsfirma til dagens store vindus- og dørkonsern - nå som aksjeselskap, men fremdeles med familien Rasmussen med godt grep om rattet. Tredje generasjon overtar gradvis utover på 90-tallet. Konsernet har mottatt mange utmerkelser, men hele Lund føler stolthet da «Dansken» den 31. mars 1978 blir slått til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for sin innsats i norsk industri.

Året etter denne æresbevisning, 18. april 1979, dør Johannes Rasmussen. En æra er slutt, men firmaet lever videre for fullt. Seinere (1995) har også sønnen Kåre mottatt den samme orden. I utmerkelsene ligger også en anerkjennelse av hva familien har gjort for lokalsamfunnet gjennom verv og oppdrag og støtte til utallige prosjekt.

1919
De 23 år gamle nyutdannede hjulmakeren Johannes Rasmussen fra Sjælland drar til Stavanger for å få seg arbeid mens han venter på visum til USA. Han får arbeid hos Byggmester Karl Sunde og avanserer til formann 25 år gammel.

1922
Johannes kommer til Moi i byggeoppdrag. Blir kjent med Tøri Tonette Skjeggestad.

1925
Bygger bolig før de gifter seg. Får tre sønner, Nils i 1926, Leif i 1929 og Kåre i 1932. Alle arbeider hele sin karriere i bedriften.

1926
Kjøper naboeiendommen av Gustav Eriksen og innreder verksted på 28kvm. Fjældhammer Trævarefabrik. Snekrer vinduer , dører, trapper, og annet i verkstedet til egne byggeoppdrag og selger til andre byggmestre, noe uvanlig i bransjen.

1929
River verkstedbygget og bygger nytt i to etasjer. 78kvm. Bygger egne maskiner.

1933
25 mann i arbeid. Bygger hus fra Jæren til Lista. Meget lave materialpriser i disse årene.

1936
Prisen på trelast opp 40%, men det stopper ikke byggingen, for nå er det bedre tider.

1939
Begynner på det mest innviklede hus til da, ny legebolig på Moi. Har bygd rundt regnet hundre hus siden 1925.

1940
Krigsutbruddet. Boligbyggingen blir stoppet. Rasmussen reduserer til et par mann for ikke å måtte arbeide for okkupantene.

1942
Sønnen Nils og Levi Larsen begynner masseproduksjon av trekammer. Johannes er med og lager maskinene. Etter hvert 10 personer i fast arbeid.

1943
Johannes Rasmussen arrestert i ti dager fordi han unnlot å ta «tyskerarbeid». Sitter i forvaring i Stavanger sammen med flere lunddøler.

1945
Krigen slutt. Ingen kjøper trekammer, og Nils lager leketøy i tre uten å få solgt nok til å leve av. Igjen husbygging, men materialer er strengt rasjonert.

1947
Sønnen Leif overtar kontorholdet som Johannes hadde forsømt.

1950
Også Kåre begynner hos sin far etter å ha tatt real- og handelsskole fra 1954 i USA i to år.

1953
Bygger med egne folk nytt verksted og trelastlager mellom elva og jernbanen. Fortsetter byggingen og har etter et par år tusen kvadratmeter.

1956
Klarer med iherdig innsatt å produsere 365 vinduer, gjennomsnittlig ett pr. dag.

1957
Johs. Rasmussen & Sønner nytt firmanavn. Nor-Dan Sving i produksjon. Lager 1600 i løpet av få år. Byggeoppdrag i 1957 – 1958. Kiellands Minde skole og ny gamleheim på Moi.

1958
Kåre hjem etter å ha tatt teknisk fagskole og fagbrev. Overtar som daglig leder.

1960
Oppretter Johs.Rasmussen A/S med faren og de tre sønner som eiere. Johannes og Kåre bruker mest tid på konstruere et helt nytt vindu. Omsetningen en million kroner, driftsresultat null. Har svært lite å rutte med i utviklingsarbeidet. En årslønn ligger på litt under 10.000,- kr.

1961
Bygger selv en del arbeidsbesparende maskiner, bl.a. for montering av beslag og laging av espagnoletter med bolter.

1962
Prototypen av Nor-Dan Perfekt ferdig. Får patentert mekanismen med en kule i hjørnet. Lager 700 første året. Nils Rasmussen begynner å reise for å selge vinduer. Største ordre til Porsgrunn 396 vinduer.

1964
Første kontakt med G.Block Watne. Blir siden en stor og langvarig enkeltkunde.

1967
Begynner å bygge de store fabrikkhallene, hver på 1600kvm. Ti haller på ti år. Kåre Rasmussen lager en skisse over framtidig utbygging. Og den er stort sett fulgt frem til år 2001. Første distriktskontor og forhandler etablert, Eriksen Agentur A/S i Kristiansand.

1969
Produksjonen passerer 50000 vinduer. Kåre er på Island og lærer å lage isolerglass.

1970
Antall ansatte økt til 168, omsetningen runder 20 millioner, var en millon ti år tidligere. Antall vinduer 70 000. Begynner å produsere isolerglass selv i 2.etasje i gammel hall.

1971
Store omlegginger i produksjonen. Oslo-kontor på Grefsen med Bjørn Pedersen etablert. Egen elementfabrikk for G.Block Watne som produserer element (reisverk til vegg med vindu montert ) helt til 1990.

1972
Over 200 ansatte, omsetning tett på 40 mill. dobling på to år. Kraftig inflasjon. Drøyt 100000 vinduer, stort antall nye maskiner.Kontrollordning Norsk Byggforskningsinstitutt. Isolerglassproduksjon i nye lokaler. Kongens fortjenestemedalje til Johannes Rasmussen.

1973
Gori-Vac impregneringsanlegg tatt i bruk. Bygger isolerglassfabrikk. Distriktskontor i Trondheim ved Thor Kårstad etablert.

1974
Omsetning nær 60 millioner. Kjøper A/S Vinduselements fabrikk på Otta og bygger den om til produksjon av NorDan vinduer.

1975
Omsetning 80 millioner, over 300 ansatte. Otta i tillegg med 10 millioner. I alt 190 000 vinduer. Distriktskontorer i Stavanger og Bergen etablert. Nytt kontorbygg 1600kvm på Moi reist av byggeavdelingen.

1976
Omsetning 100 millioner og rekord i fortjeneste. 50 års jubileum med folkefest. Utpekt til «Årets Bedrift».

1977
214 000 enheter produsert. Salgsøkningen formidabel så NorDan har et halvt års leveringstid på meste. Kåret til «Årets markedsfører».

1978
Omsetningen opp 22%. Nytt imregneringsanlegg, nybygg for produktutvikling. Johannes Rasmussen Ridder av 1.klasse St.Olavs Orden, overrakt på Tøri og hans 55 års forlovelsesdag.

1979
Omsetningen passerer 150 millioner, derav 30 på Otta. Over 400 ansatte på Moi, 79 på Otta. 270 000 enheter. Johannes Rasmussen døde 18.april.

1980
Nedgang i boligbyggingen, antall ansatte litt ned. Nye fabrikkhaller på 3600 kvm. Økning i omsetning og markedsandel.

1981
Antall vinduer ned 40 000 til 140 000 på Moi, på Otta ned 13 000 til ca 70 000. Økt salg i slutten av året. Over halvparten av glasset tre-lags glass.

1982
Omsetning 180 millioner, igjen nær 400 ansatte. Kjøper konkursboet Asbjørn Ege A/S, landets største dørfabrikk i Egersund.

1983
530 ansatte i konsernet. Økt vindusproduksjon til 160000 på Moi. 62000 uendret på Otta. Store investeringer i Egersund.

1984
For første gang etter 1960 nedgang i omsetning med 4,2 millioner til 207 millioner.

1985
Framgang. Omsetning opp 20 mill på Moi. Eksport doblet til nesten 14 millioner. Ny skyvedør fra Egersund gir salgsøkning 41%.

1986
60 års jubileum med folkefest på Moi. Overgang til 2-lags energiglass. Omsetning opp 14%. Investerer 15 millioner i nye maskiner. Nyanlegg i Oslo feiret i oktober. Tøri Tonette Rasmussen døde 4.12.

1987
Omsetning og eksport opp. ND-vinduene forbedret på 18 punkter etter undersøkelse hos kunder.

1988
Godt år selv om byggebransjen er i krise. Omsetning 328millioner, overskudd 27millioner. 5000 vinduer til Amsterdam. Overtar aksjemajoriteten i engelsk importselskap. Mange konkurser innenlands. Utpekt til årets bedrift av Dalane tidende.

1989
Såvidt overskudd. Boligbyggingen i Norge halvert på to år, store bygg halvert på ett år. ND-Eksport øker 140% til 65 millioner, mest til Sverige og England. Isolerglassproduksjon er en suksess. Oppgir byggeavdelingen, beholder halve avdeling i vedlikeholdsavdeling, resten til vindusfabrikken. Overtar Eriksen Agentur i Kristiansand. Får Lund Kulturpris som takk for NorDan hallen.

1990
Salg av vinduer halvert i Norge i perioden 1987-92. NorDan har fremdeles full produksjon, tar alle slags ordrer. Full priskrig.

1991
Verste byggeår siden krigen, men berges av 1/3 av omsetning er eksport. Oppretter NorDan Nederland BV. Satser i Tyskland. Får ISO-sertifikatet som første trevarefabrikk i Norge. Tildelt «Det Gyldne Sagblad». Johannes Rasmussen overtar som salgsdirektør etter Nils Rasmussen.

1992
Eksport utgjør 36% av salget. Direktørskifte, Tore Rasmussen overtar etter Kåre Rasmussen. Vinner prestisjetung svensk konkurranse om «Supervinduet», får ros av Norges Eksportråd i Storbritannia. Eget firma i Berlin.

1993
Omsetningsrekord 350 millioner. Taper 5 millioner på Hetland Hus konkurs og svensk devaluering, men tjener dette igjen i reduserte kostnader. Norges Forskningsråd Innsatspris til Kåre Rasmussen, Norges Eksportråds Nederlandskontors pris til Bruin Steur.

1994
Kjøper Nyseter Trevarefabrikk som blir Johs.Rasmussen Arneberg A/S, 72 ansatte. Over 700 ansatte i konsernet. Kjøper fabrikkanlegget på Otta av kommunen, 20 år etter kjøp av fabrikken. Får den «Norske Pris for Produktivitet». Markedsandel økt fra 14 til 22 på få år. 50 selgere i andre land, 2/3 av eksporten går til Storbritannia. Markedssjef Karl Melkeraaen død. Jan O. Eriksen overtar.

1995
Stor framgang på et utvidet Oslokontor. Kåre Rasmussen Ridder av 1.klasse St. Olavs Orden.

1996
Isolerglassrute nr. 5 millioner feiret. Storordre til Russland gir eksportøkning, 100 millioner. NorDan museet åpnet. 70 års jubileum.

1997
Markedsandel 25%. Produktivitetsøkning 10%. Vindusboken Nyhet, markedsfører NorDan Spar Standarden. Pris fra Nordbohus som beste leverandør.

1998
Deler i drifts- og eiendomsselskap. NorDan AS navn på driftsselskap. Rekordoverskudd på 22millioner, omsetning konsern 560millioner. Produserer 320.000 isolerglass-ruter. Suksess for Villa vinduet hos Arneberg. Eurovinduet som fabrikken produserte er på vei ut. Får pris for årets leverandør av Hellvik Hus.

1999
25-30 større ordrereserve enn tidligere. Otta 25 års jubileum. Arneberg god kvalitet og leveringssikkerhet.

2000
Omsetning 643 og resultat 30mill for konsern. 871 ansatte. 133 flere enn for fem år siden. Ut av Tyskland, ny ledelse og markedspolitikk i Nederland. Kjøper Bordörren i Sverige. ISO-sertifikat for Arneberg. Otta overtar Toppsving produksjon helt fra Moi. Næringsminister Grethe Knutsen avdekker statue av grunnlegger Johannes Rasmussen ved rådhuset 15.august. Siste tog ut av fabrikkene Moi og Otta, sidesporene nedlagt.

2001
850 ansatte i 5 fabrikker og salgskontorene i Norge og flere land. Ny Vindusbok ble utarbeidet og NorDan feirer 75 års jubileum.

2005
NorDan AS kjøper Tanum Fônster i Sverige.

2007
NorDan NTech LogoNorDan lanserer NTech. Første Svanemerket vindu i Norge. Omtalt som «Et vindu i verdensklasse». Salgssuksess. Etablerer NorDan AB i Sverige.

2008
Stor suksess med Lavenergi vindu med isolert karm og Passiv Vindu med isolert karm og ramme. Norwegian Wood konkurranse i Stavanger med fokus på energisparing. NorDan får nesten alle prosjektene, er de eneste som har Passiv vindu i produksjon.

2009
Passiv Balkongdør på Bygg Reis Deg messe. . Lanserer også NorDan VIS. Nye byggeforskrifter anbefaler at vinduer skal lenger inn i veggen.

2010
NTech standard på alle vinduer. Inndelt i NTech 1,2 / NTech 1,0 og NTech 0,7 Passiv. Lanserer ny Vindusbok. Fokus på energisparing og miljøvennlig. Årets leverandør hos Systemhus.

2011
Kjøper Kvillsfors Fönster i Sverige. På Bygg Reis Deg viser vi frem prototype på NorDan aktiv- motorisert vindu og solfanger.

2013
NorDan leverer sin første ordre til prosjekt i Kina. Signerer også samarbeidsavtale med Lyse, og etablerer Smart prosjektet. På Bygg Reis Deg vises verdens første SmartDør.

2014
NorDan stenger fabrikken på Arneberg. Kundeløftet blir innført på det norske markedet og NorDan kjøper majoritet i ID Lock.

2015
NorDan kjøper majoriteten i Byggevareleverandørene AS. Dramatisk flom rammer fabrikken på Moi, og NorDan åpner ny fabrikk i Powodowo.

2016
NorDan feirer 90 års jubileum. Aluminiumsproduksjonen på Moi avvikles, og Powodowo overtar aluminiumsproduksjon til alle fabrikkene.

2017
NorDan AS kåres til «Årets leverandør» hele fem ganger. Ved inngangen til 2018 etableres ny konsernstruktur, med NorDan AS i Norge, NorDan AB i Sverige og NorDan UK Ltd. i Storbritannia som de viktigste selskapene. Konsernet utgjøres av totalt 25 salgskontor og 10 fabrikker.

2018
NorDan kåres igjen til “Årets leverandør” 5 ganger. I 2018 blir den nye konsernstrukturen etablert. Svein Hansen overtar som fabrikksjef på Moi fabrikk. Trond Magnar Unhammer tar over som administrerende direktør i NorDan AS etter Tore Rasmussen som ble konsernsjef. NorDan Gruppen overtar 100% eierandel i Venta Windows UAB.

2019
Knut Petter Netland overtar som fabrikksjef på Moi. NorDan inngår en samarbeidsavtale med Team Ingebrigtsen. NorDan deltar på Bygg Reis Deg 2019 og presenterer to verdensnyheter, et 3D printet rundt vindu i biokompositt og Screens innebygget i Hel Aluminium produkter. NorDan kjøper seg inn i Tech-selskapet Rackit. NorDan blir kåret til “Årets leverandør” hele 3 ganger.

2020
Et år preget av covid-19 og restriksjoner i samfunnet som førte til mye bruk av hjemmekontor og utfordringer i produksjonen. NorDan Gruppen overtar 70% av aksjene i den danske vindusprodusenten STM Vinduer AS og starter en salgskontor i Danmark – NorDan Vinduer. Senere samme år blir NorDan hovedeier i fasadespesialisten Rubicon, med en eierandel på 70%.

2021
Rekordår! NorDan nådde 4 milliarder i omsetning i 2021, tross alle utfordringene med covid-19.

2022
NorDan ble utsatt for et dataangrep mot sine IT-systemer. Torfinn Knutsen tar over som fabrikksjef på Moi og senere samme år tar Henning Sinnes over som fabrikksjef i Egersund. NorDan kjøper opp solskjermingsleverandøren Atum Prosjekt, og tar et ytterligere skritt på veien mot å bli totalleverandør av vinduer, dører, fasader og solskjerminger.

Året var 1948, og landet var fremdeles preget av varemangel, rasjonering og harde kår. Det var innenfor disse rammene, i kjølvannet av 2. verdenskrig, at de fem brødrene Gilje bygget trevarefabrikk på Gilja i Rogaland. I begynnelsen besto produksjonen hovedsakelig av vinduer, dører, lærvesker, tresko og en beskjeden mengde jærstoler, men målet - og drømmen - var alltid heltidsproduksjon av vinduer og dører. 

At dette skulle kreve såpass mye pågangsmot, stahet og nytenking gjennom mer enn et halvt århundre, visste ikke brødrene den gang. Og godt er det. Historien om Gilje Trevarefabrikk inneholder nemlig flere kapitler om det å trosse motgang, og om å fokusere på muligheter i stedet for begrensninger for å overleve og ekspandere under tøffe rammebetingelser. Et samarbeid med den suksessrike hus- og hytteprodusenten Block Watne på slutten av 50-tallet satte skikkelig fart i fabrikken. 60- og 70-tallet ble tider preget av optimisme og vekst.

Tidlig på 80-tallet valgte Gilje å utvidet salgsområdet til også å gjelde Sørlandet og deler av Østlandet. Det viste seg å være et smart trekk. Leveransene til Block Watne avtok på denne tiden, men salget i de nye markedene økte. Nok en gang tok Gilje-familien forretningsmessige grep som gjorde at de var i forkant av utviklingen. 

Nye markeder og endrede behov hos kundene gjorde at Gilje i 1992 overtok ytterdørsprodusenten Nordoor AS på Moi. Utvidelser og investeringer i maskinparken på denne fabrikken har lenge vært, og er fremdeles, høyt prioritert. Dette betyr først og fremst at Gilje Tre kan produsere et bredt spekter av ytterdører som møter dagens strenge krav til kvalitet, design og estetikk, men det gjør også at bedriften kan kalle seg en komplett leverandør innen begge segmentene vinduer og dører.

I dag har Gilje mer enn 250 ansatte som produserer 120 000 vinduer og 20 000 ytterdører hvert eneste år. Produkter som lavenergivinduer, brannvinduer, sikkerhetsglass, selvrensende glass, branndører, lyddører og produkter for smarthusløsninger inngår også i sortimentet. Alt er tilpasset dagens behov og gjeldende byggtekniske forskrifter.