Skolehelsetjenesten

Nygård barneskole: 

Laila Hamre (tirsdag og onsdag) Alice Østrem (mandag og torsdag)

Heskestad skule: 

Alice Østrem (tirsdag)

Kjellands Minde skole: 

Therese Hinderaker (torsdag)

Lund ungdomsskole: 

Myriam Zwygart (mandag og torsdag)                                                     Alice Østrem (fredag)

Barn er avhengig av et sunt kosthold der de får i seg tilstrekkelig med næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold der barnet får i seg grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Det anbefales også og begrense mengder bearbeidet kjøtt, salt og sukker. Vann er en god tørstedrikk. 

Det ses i Norge i dag at en generelt får i seg for lite jod. Jod er et mineral som kroppen trenger for at skjoldkjertelen (tyreoidea) skal produsere tilstrekkelig med stoffskiftehormoner. De beste kildene fra kosten er saltvannsfisk og meieriprodukter.

Ofte kan problemet være at barnet vil kun ha noen typer matvarer og at kosten kan bli for lite variert. På helsenorge.no sine nettsider finner en god informasjon om kosthold for barn samt råd om hva en kan gjøre for å få barnet til å like ulik type mat.

Kosthold og ernæring , mat for barn

Søvn er veldig viktig for helse og utvikling. Det er viktig at en som foreldre tilrettelegger for at barnet skal få nok søvn.

Flere studier viser at skjermbruk fører til at tenåringer bruker mer tid på å sovne inn, og sover for lite. I en stor norsk studie fra 2015 så man at nesten alle ungdommene brukte en eller flere elektroniske dingser den siste timen før de skulle legge seg. De som oppga å bruke pc mer enn to timer på fritiden, hadde over dobbelt så stor risiko for å sove mindre enn fem timer om natten.

Det en også ser i dag er at stadig yngre barn tar i bruk skjerm og mobil opptil flere timer til dagen. En må som foreldre sette tydelige grenser og veilede barna på dette området. Skjerm (dataspill, surfing, sosiale medier) er veldig avhengighetsskapende og går dette ut over nattesøvnen må en sette inn tiltak og endre på situasjonen slik ting blir bedre.

Under finner du en skjematisk oversikt som viser alder og hvor mye søvn barnet i gjennomsnitt har behov for. 

Kilde: Norsk helseinformatikk, NH

I fem-seksårsalderen begynner felling av melketenner. I 12-13 årsalderen er som regel alle melketenner felt og barnet har da 28 varige tenner. Vanligvis skjer tannframbrudd uten problemer. Tannlege eller tannpleier vil vurdere et evt behov for tannregulering ved den vanlige kontrollen. Behandlingen startes da som regel i 11-14 årsalderen. Egenandel for tannregulering er lavest ved alvorlig bittfeil.

All behandling for barn 0 -18 år, bortsett fra tannregulering, er gratis. 

Les om hvordan forebygge hull og tannskader på helsenorge sine sider.

Barns seksualitet er preget av nysgjerrighet, og barn begynner tidlig å utforske kroppen sin. Her får du råd om hva og på hvilken måte du kan prate med barn på ulike alderstrinn.

Barn og seksualitet

Ungdom og seksualitet

Alle med hår på hodet kan få hodelus, uansett alder og hårtype. Lusene suger blod, og bittene gir kløe. Det kan ta mange uker fra man blir smittet med lus til kløen starter. Å få hodelus har ingen sammenheng med dårlig hygiene, og lusene kan ikke vaskes bort med vanlig sjampo. En trenger da spesialsjampo en kan få kjøpt på apoteket. Hver vår og høst har barnehager og skoler en kampanje mot hodelus. Den går ut på at foreldre sjekker barna for hodelus og da evt starter opp med behandling. Men hvordan kan du vite om du eller barnet ditt har hodelus? Hvordan smitter hodelus, og hvordan bli kvitt det? Kan barn gå i barnehagen eller på skolen hvis de har hodelus? I linken under finner du en brosjyre om hodelus, hvordan undersøke for hodelus og behandling.

Hodelusbrosjyre

Skadedyr/lus

Allmenntilstand

Vurdering av allmenntilstand gjør en ved å sammenlikne barnets aktivitetsnivå, trivsel, kontaktbehov, hvor mye mat og drikke barnet får i seg og søvn i forhold til hvordan det er normalt sett. Er barnet friskt nok til å være på skole og sammen med andre barn? Det er viktig å gå ut fra barnets behov. Et sykt barn trenger omsorg og ro. Barnet kan være på skole når det er opplagt nok og orker å delta i de vanlige rutinene og aktivitetene. Har barnet feber, diare eller oppkast skal det være hjemme. En hovedregel er at barnet er hjemme 48 timer etter siste oppkast/diare og at almenntilstanden er god før han eller hun er tilbake på skolen. Barn med feber bør være feberfri i minimum 1 døgn før de er på skolen igjen.

Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke å være på skolen. Hvor lenge barnet skal være hjemme må vurderes i hvert tilfelle. Ved infeksjoner trenger barnet hvile og ro.

Virusinfeksjoner

Virus er årsak til de fleste infeksjoner hos barn. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Virusinfeksjoner kan ikke behandles, men en del symptomer kan lindres.

Bakterieinfeksjoner

Bakterieinfeksjoner kan føre til at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan trenge behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels på grunn av den reduserte allmenntilstanden og dels fordi to dager antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefritt.

Når bør en kontakte lege? 

• Barnet har hatt feber i mer enn fire-fem dager
• Barnets hoste har vart i mer enn tre uker eller om den er svært kraftig
• Barnet har redusert allmenntilstand, feber som ikke lar seg redusere med febernedsettende eller barnet ikke får i seg nok væske

Videre kan en lese om barnesykdommer og vanlige plager hos barn. Her står det i alfabetisk rekkefølge om for eksempel atopisk eksem, barnemark, feber, tett nese, urinveisinfeksjon og ørebetennelse.

Barnesykdommer og vanlige plager hos barn

De fleste barn får forstoppelse fra tid til annen. Vedvarer problemet kan en trenge behandling. Årsaker til forstoppelse kan være at barnet spiser lite fiberrik mat, får i seg for lite væske, er i for lite aktivitet, eller sykdom.

For større barn er det normalt å ha avføring daglig. Det å ha tynn og lite avføring svært ofte kan være tegn på forstoppelse, noe en kaller obstipasjonsdiare. Da er det en stor og hard klump med avføring som stenger slik at bare litt avføring passerer.

Vanligvis varer forstoppelse i noen dager og går over uten behandling. Tiltak en kan gjøre for å forebygge forstoppelse er å være i regelmessig aktivitet, ha et sunt og variert kosthold som inneholder fiber, få i seg tilstrekkelig med væske og gå på toalettet når en kjenner en må. Altså ikke «holde» seg. Undertrykker en avføringstrangen, vil væske fra avføringen bli tatt opp i tarmen og avføringen vil bli enda hardere og vanskeligere og få ut. Er avføringen hard kan en få smerter og rifter i endetarmsåpningen og barnet kan ved neste avføring kvie seg for å gå på toalettet.  

Tegn på forstoppelse:

• Smerte og strev når de er på toalettet
• Lekkasje av avføring i trusa
• Lite, tørr og hard avføring
• Barnet unngår å gå på toalettet.

Går ikke forstoppelsen over av seg selv, eller vha tiltakene over, kan en benytte seg av avføringsmidler som lactulose, movicol el microlax klyster. Ved alvorlig forstoppelse, er det best å kontakte lege før du bruker denne behandlingen. Avføringsmidler kan ha bivirkninger, men disse er vanligvis ikke alvorlige. Barnet kan føle seg tørst eller få magekramper, prompe og rape mer, føle seg oppblåst, bli kvalm eller få mild diaré. Barnet kan få færre bivirkninger fra et avføringsmiddel som gjør avføringen mykere.

Her kan du lese mer om forstoppelse

Barn er skapt for fysisk aktivitet og det er viktig at en legger godt til rette for at barnet får gode og positive vaner. Helsedirektoratet anbefaler at barn er i moderat fysisk aktivitet minst 60 min daglig. Fysisk aktivitet er en viktig del av barnets totale utvikling. Studier viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på depresjon, angst og atferdsproblemer hos barn. 

Nedenfor leser du  mer om betydningen av fysisk aktivitet for  barn og unge

Trening og fysisk aktivitet/ aktiviteter for barn i ulike aldre 

Barn og fysisk aktivitet - en gave for livet

Fysisk aktivitet og trening