Skogbruk

Skogeiere er pålagt etter skogbruksloven til å avsette en viss andel av inntekten fra skogen i et eget skogfond tilknyttet eiendommen.  Målet med ordningen er å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen der framtidig skogproduksjon sikres ved at noe av inntekten skogen gir settes av til skogfond, som videre kan brukes til investeringer i skogen.

• Skogeier må sette av en valgfri andel mellom 4 til 40 prosent av inntekten fra skogen på skogfondskontoen.  Avsatt andel bør tilpasses skogeiendommens investeringsbehov.
• Skogfondsordningen gir skattefordel ved investeringer i skog.  Skattefri andel i skogfond er 85% av uttak som brukes til investeringer i skog.

Pengene på skogfondkontoen kan benyttes til å dekke egen arbeidsinnsats og egenandelen ved de fleste investeringer i skogen, slik som: 

• Skogkulturtiltak (planting,ungskogpleie m.fl.)
• Bestilling av skogbruksplan
• Bygging, ombygging eller vedlikehold av skogsbilveger
• Lønn for eget arbeid i skogen

Skogfondet følger eiendommen og kan ikke brukes til annet enn investeringer i skogen.

For mer informasjon om hva midlene på skogfondet kan brukes til, se her.

For å beregne lønnsomheten av en investering ved å benytte skogfond, bruk skogfondskalkulatoren

Skogsveger

Bygging av nye landbruksveger og ombygging av eksisterende veger kan ikke iverksettes uten godkjenning av kommunen. Med landbruksveger mener en bilveger og traktorveger som skal tjene jordbruks- og skogbruksdrift, og andre landbruksveger som medfører større terrenginngrep. Landbruksveger saksbehandles og forvaltes etter landbruksvegforskriften. Dersom anleggsarbeidet startes før godkjent vedtak fra kommunen vil vegen være søknads pliktig etter plan- og bygningsloven.

Til skogsveger kan det være mulig å søke tilskudd. For at vegen skal være berettiget for tilskudd må vegen bygges i samsvar med kravene for vegklasse 3 - 7. Regler og tilskuddssatser for skogsveger følger de overordnede retningslinjene utarbeidet av Statsforvalteren i Rogaland. For mer informasjon, se her. 

Skogkultur

Som en del av vertskommune samarbeidet for felles skog- og viltforvaltning i Dalane utarbeides det i disse dager en felles NMSK-strategi for tilskudd til skogkultur (inkl. nyplanting) i Lund. Tilskuddssatsene per 01.04.2024 er som følger:

Kommunen har et begrenset tilskudds budsjett og tilskuddene utdeles fortløpende til innkommende søkere frem til budsjettet er tomt. Alle tilskuddssøknader som kommer etter 1. Desember prioriteres for neste års tilskudd. 

For å søke tilskudd til skogkultur, kan det søkes gjennom skogfondssystemet eller på papirskjema fra landbruksdirektoratet.

Skogbrukssjefen og rådgiver er ansvarlig for den kommunale skogforvaltningen. De har delegert myndighet gjennom det interkommunale samarbeidet i Dalane, hvor Lund har gitt myndighet til Eigersund kommune som administrerer stillingene. Avtalen gir skogbrukssjefen og rådgiver myndighet for alle saker der kommunen gjør vedtak eller gir uttalelse (ikke fastsetting av forskrifter) etter skogbruksloven med forskrifter. 

Kommunen er vedtaksmyndighet for det meste av skogforvaltningen, mens Statsforvalteren har en veilednings- og kontrollfunksjon og er klagemyndighet. 

Kommunens hovedoppgaver knyttet til skogforvaltningen er:

• Veiledning og saksbehandling etter skogloven, herunder skogsvegbygging, forvaltning og kontroll av økonomiske virkemidler 
• Veiledning mot skognæringen og skogeiere 
• Oppfølging av den lovpålagte foryngelsesplikten
• Ansvar over kommunale skoger

Kommunens viktigste oppgave innenfor skogforvaltningen er å sikre langsiktig ressursoppbygging. Dette vil innebære aktivt utadrettet virksomhet mot skogeiere knyttet til foryngelsesplikten etter hogst. 

Rogaland ligger innenfor et område som betegnes som et skogreisingsstrøk. Med skogreising menes tilplanting av tidligere snaumark. Skogreisingsaktiviteten startet for alvor på 1950-tallet, og hadde sitt største omfang på 1960- og 1970-tallet da det enkelte år ble plantet i overkant av 40 millioner planter, tilsvarende 13 000 hektar, langs skogreisingsstrøkene ved kysten. Fram mot 2000-tallet sank skogreisingen betraktelig, og utgjør i dag kun noen få hundre dekar per år. Dagens skogbruk nyter godt av den tidligere skogreisingsaktiviteten og skogbruket med dagens form i Rogaland hadde ikke eksistert uten den tidligere skogreisingen. 

Fra 2000-tallet og utover har hogstarealet oversteget det tilplantede arealet. I praksis bygges de tidligere skogreisingsarealene ned med over 1 000 dekar årlig og i perioden fra 2003 til 2022 har et skogreisingsområde på størrelse med Haugesund tettsted (21 500 dekar) gått ut av skogproduksjon. I denne forbindelse vil en av kommunens hovedoppgaver være å sørge for at skogeiere oppfyller den lovpålagte foryngelsesplikten forankret i skogbruksloven § 6 og forskrift om bærekraftig skogbruk § § 6 - 8. Lovverket sier at skogeier har tre år på seg for å sørge for tilfredsstillende foryngelse og at på tidligere barskogmark vil foryngelsesplikten kun godkjennes ved tilplanting av bartrær. Det er dog mulig å søke dispensasjon fra kravet om bartrær, men dette skal være godt dokumentert og grunneier skal ha en god plan for videre skjøtsel av arealet. Foryngelsesplikten gjelder frem til arealet er godkjent omdisponert, og foryngelsesplikten er også gjeldende på utmarksbeite. 

Sluttavvirkning gjennomføres i hovedsak av entreprenører tilknyttet skogeiersamvirker. Ved egenhogst og salg av tømmer til skogeiersamvirkene er skogeier forpliktet til å ha gjennomført kurset for PEFC skogstandard.

Kontaktinformasjon skogeiersamvirker:

• AT Skog v/Torger Frøyland: Tlf. 909 98 166 eller e-post. torger.froyland@atskog.no
• Fjordtømmer v/Lasse Helleren: Tlf. 971 09 774 eller e-post. lh@fjordtommer.no
• Nortømmer v/Ulrik Junker Dehn: Tlf. 904 08 784 eller e-post. ujd@nortommer.no

Skogeiersamvirkene er totalleverandører på skogkultur og tilbyr også nyplanting etter hogst, samt. ungskogpleie.