Vi har fått tilbakemelding på at veldig mange ikke hørte ordførerens tale ved Lund omsorgssenter på 17. mai. Lyden var litt svak for dem som stod lengst vekk fra høyttalerne. Av denne grunn så legger vi ut talen her for interesserte som ikke fikk den med seg.

 

Godtfolk! Gratulerer med dagen, nasjonaldagen – grunnlovsdagen, alle sammen! Fantastisk flott å både høre og se så mange festkledde, store og små, som er veldig klare for å feire friheten og selvstendigheten i landet vårt. Det varmer meg langt inn i hjertet. Ikke minst den flotte fremføringen av de to sangene fra Nygård barneskoles kor! Det fortjener de virkelig en ekstra klapp for.

Takk og pris at vi i år igjen skal få feire dagen på tradisjonelt vis – på EKTE vis, hele 3 år siden forrige gang! Ikke minst at vi tradisjonen tro, starter feiringen for folk flest med barnetoget og stopp her utenfor omsorgssenteret. Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært annerledes. Bare som en liten kuriositet siden vi står her i dag. Ifølge en liten notis i lokalavisen Dalane Tidende så ble kostnadsrammen for ny sjukeheim i Lund til i underkant av 4 mill. kroner godkjent for 50 år siden, i 1972.

Takk til Moi IL som nok en gang har påtatt seg å arrangere 17. mai med et flott og spennende program! Ja, måtte dagen i dag bli husket som tidenes festdag, en festdag for «minneboka» både for store og små!

Etter pandemien har vi ekstra grunn for å feire nasjonaldagen, landet Norges bursdag. Vi kjenner på at vi har fått tilbake friheten, friheten til å styre våre egne liv, delta i fellesskapet og rett og slett LEVE det gode livet. Vi har grunn til å være takknemlige for at vi er så heldige å bo i ett av verdens beste land, om ikke det aller beste.

Så kan vi likevel ikke stenge ute verden rundt oss, og leve kun i vår egen, trygge «boble»! For det som aldri skulle skje igjen, har skjedd! Det er igjen krig i Europa. Russland har invadert Ukraina. Vi rystes av krigens brutalitet og tragedier, og kan knapt fatte hva flyktningene som ventes til vår kommune, har opplevd av smerte, sorg og tap samtidig som far, sønn og bestefar ofrer alt for å stå imot og kjempe mot fienden for å redde sitt kjære hjemland og alt det innebærer. De første 4 flyktningene til Lund vil være på plass og bosatt i løpet av neste uke, 3 måneder etter at krigen startet.

Arnulf Øverland sine strofer fra diktet «Du må ikke sove» er like aktuelle i dag som for 80 år siden: - Du må ikke sove! Du må ikke sove. Du må ikke tro at du bare har drømt.

- Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov å gå der og glemme!

La oss vise at vi som kommune og lokalsamfunn evner å ta godt imot våre nye innbyggere på flukt fra krigens redsler, gi dem trygghet og inkludere dem i vårt rike fellesskap.

Det er også grunn til å takke og markere våre veteraner på frigjørings- og veterandagen 8. mai, men også minnes og hedre dem i dag. Mange av våre landsmenn har bidratt både i Tysklandsbrigaden etter 2. verdenskrig, men også i andre fredsbevarende, internasjonale operasjoner i nyere tid, eksempelvis i Afghanistan, Libanon og tidligere Jugoslavia. Disse heltene må vi heller ikke glemme, disse som har ofret år av sine liv for å sikre freden i verden. Nylig, 8. mai, har Lund kommune ved ordføreren signert «Veteranplanen for Dalane» for å sikre felles rutiner, støtte og oppmerksomhet til veteraner og deres familier, som også har fått erfare hvordan det er å ha en av sine nærmeste i et land som er i krig.

I år har jeg også med bakgrunn som lærer fulgt følgjetongen om Læreraksjonen i 1942, for 80 år siden. Dette var lærernes motreaksjon til nazifiseringen av skolevesenet, og var helt sentralt for å kunne opprettholde en fri og demokratisk undervisning under okkupasjonen av Norge. 1100 mannlige lærere ble 20. mars 1942 arrestert, og halvparten av disse, 641, ble sendt til Kirkenes for tvangsarbeid. Reichkommisar Josef Terboven forsøkte å nazifisere lærerstanden ved å få dem til å signere en lojalitetserklæring. Quisling fulgte opp med at undervisningen skulle følge retningslinjer i tråd med Nasjonal Samling sitt partiprogram, og i tillegg ble det krevd at lærerne skulle melde seg inn i det NS-kontrollerte Norges lærersamband.

MEN lærerne lot seg ikke knekke, og sørget for at det ble sendt inn massive protester fra både lærere og foreldre til Kirke- og undervisningsdepartementet, totalt mellom 200 000 - 300 000 protester. Til slutt måtte Departementet gi opp; skolen tålte ikke det store lærerfraværet når de arresterte lærerstillingene ikke ble erstattet av andre lærere. Sivil ulydighet kalles dette som disse modige lærerne frontet. Dermed måtte altså Quisling gi opp sin plan om «nyordning» for skolen. 

Så blir konstrastene så enorme. For i år markerer vi også i neste måned at det er 1150 år siden rikssamlingen, siden Norge ble samlet til ett rike etter at Harald Hårfagre vant slaget i Hafrsfjord i året 872.

Vi må hver dag stå opp for og være på vakt for friheten, selvstendigheten, sannheten og de verdiene som til sammen utgjør den gode rammen om våre liv. I år har russefeiringen vært preget av fokuset på en alarmerende utvikling med russebusser og gjenger som gjennomfører «opptaksprøver», fryser ut og utestenger stikk i strid med de verdiene vi gjerne vil assosieres med som mangfold, inkludering og fellesskap. Når denne ukulturen har kommet fram i lyset, både håper og tror jeg at motkreftene vil være så sterke at «trollet sprekker», at denne trenden kveles og erstattes med det motsatte; vennskap, inkludering, felleskap og kjærlighet.

Det er nemlig slik at selv om Norge bare var okkupert og i krig noen få år i forrige århundre, så var det likevel mange som opplevde en annen form for ufrihet og utestengelse. Fra 1902 og fram til 1972, i hele 70 år var det straffbart å leve i ugift samboerskap. Straffen kunne være bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. I 1972 ble også forbudet mot å praktisere homofili opphevet. Her kunne straffen være fengsel i inntil 1 år. Tenk det er bare 50 år siden! Jeg minner om regjeringen ved statsministeren sin offentlige unnskylding og beklagelse som ble fremført i forrige måned. Fortsatt er det 68 land som har kriminalisert homofili, og flere av dem praktiserer dødsstraff eller livsvarig fengsel. I Qatar risikerer en inntil 7 års fengsel.

Senere år har vi stiftet bekjentskap med nye ord som «fake news», og kampen om ytrings- og pressefriheten tar fortsatt liv både i Ukraina og i Tyrkia for eksempel.

Så til dere som i dag går i tog eller prosesjon, vifter med flagget, synger «Ja, vi elsker dette landet» og roper hurra. Med krigen i Ukraina som bakteppe er det i år ekstra viktig å minne hverandre om hvor heldige vi er - at vi år etter år over hele landet 17. mai kan samles og juble over at vi bor og lever i et land med frihet, demokrati og TRYGGHET.

Da løfter vi flagget og blir med på hipp, hipp og 3 x HURRA! Hipp, hipp hurra, hurra – HURRA!

Takk for oppmerksomheten!