Bank og butikk

Aksel Salvesen bygde Jakobsenhuset. Han bygde butikk på naboeiendommen og drev handel der inntil han flyttet til Egersund. Etter ham overtok Bore og Høien. 

Medby/Glendrangehuset. Jens Glendrange tok over etter en konkurs. Han solgte kolonialvarer til han døde i 1946. I butikken sin solgte han alt mulig;  vanlige kolonialvarer, islandskjøtt, porselen og steintøy,  sko og klær, ja,  til og med bygningsmaterialer.  Glendrange solgte til og med blåbær til England. Både fra Solli og fra Hovsherad kom de til butikken med blåbær.  Mange av dem som handlet i butikken, hadde reist langt.  Folk fra Solli i Sokndal hadde gjerne med seg ryper, harer og annet som de leverte til butikken.  Med seg tilbake hadde de kolonialvarer og nødvendig utstyr. 

Hos Glendrange var det laget en slags kafé i et lite rom ved butikken.  Her kunne langveisfarende kunder få seg en matbit og kaffe.  De kunne spise og drikke så mye de ville for 50 øre. Det var Jens Glendrange som drev butikken, men kona Sanna hjalp         til og datteren Tora, (gift Medby) forteller at ungene også jobbet der. Butikken hadde flere andre ansatte også, Anna Nilsen fra Haukland jobbet der, likeledes Johanna Navrestad og datteren til Lilly og Karl Skulevold. 

Jonas Sandstøl, far til bokseren Pete, bygde det som i dag heter Henriksenhuset. Han drev handel her før han solgte og flyttet til Stavanger. 

Karl Henriksen, sønn av hotelleier Tobias Henriksen, overtok og drev landhandel her fra ca.1916. Her solgte Karl visstnok ”alt fra dilkekjøtt til skosåler”.  (Dilkekjøtt er salt lammekjøtt som kom i tønner fra Island.)  Det var matvarer, skotøy fra Loga fabrikker, ulltepper og annet. Bøndene kom med naturalia som bark, ved, ull og filler og byttet til seg kolonialvarer. Nede bak jernbanestasjonen hadde alle butikkene hver sin stabel med ved.  Fra tid til annen kom bøndene innom og la fra seg en favn eller så.  Deretter gikk de til kjøpmannen og gav beskjed.  Nå hadde de litt penger til gode. 

Kom det langveisfarende, hendte det rett som det var at de ble invitert opp til mat. Karl Henriksen var også kommisjonær for ”Den Norske Amerikalinje”.  Dagny Nysted jobbet i over 50 år i butikken.  Hun begynte allerede tidlig på 20-tallet hos Karl, og fortsatte til hun var 70 år (1973) hos sønnen, Odd Henriksen.  Hun var ikke borte fra arbeidet en eneste dag. Dagny ble hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull.  Søsteren, Olga, jobbet også i mange år hos Odd. Odd Henriksen overtok butikken etter sin far i 1954. Han solgte dagligvarer, jernvarer, maling og hadde dessuten medisinutsalg. I 1981,  da sønnen Karl overtok Skiftesvik matvareforretning,  ble matvareavdelingen hos Henriksen nedlagt.  Odd sin kone, Bjørg Henriksen (f. Moy), startet da opp med gaveavdeling. Odd Henriksen fortsatte forretningsdriften med gaver, jernvarer, maling og medisinutsalg til 1993.  Da overtok svigerdatteren Anne Lise Skaar Henriksen driften. Henriksen eftf. ligger i dag i Stasjonsveien.

S. S. Loge som bygde Sparebankhuset i sentrum. Han var handelsmann, født i Sirdal og drev Loge kolonial i starten av 1900-tallet fram til han flyttet til Stavanger.

«Forbruken»/Lund Samvirkelag: Lund Forbruksforening ble opprettet i 1909 av interesserte i bygda. Allerede før århundreskiftet var det dannet innkjøpssalg ved Lund Snelle- og Dreiefabrik/ Stolfabrikken. De mest vanlige forbruksvarer ble tatt hjem i stort, i sekke- og kassevis og delt ut i smått til arbeidsfolka. Varene hadde de i kjelleren i Foreningslokalet. Utdelingen foregikk om kveldene på «lønningsdagen», og varene ble betalt med det samme. Innkjøpsprisen ble lagt til grunn med tillegg av frakt og omkostninger. Denne «samvirketanken» er bakgrunnen for handelslaget, Lund Forbruksforening. I starten var det 57 medlemmer. Foreningen tok til i leide lokaler, men flyttet i 1912 inn i egen eiendom.  På andre siden av gata hadde de ei stor bu med stall. Forbruksforeningen ble medlem av NKL i 1914 under forutsetning at de hadde lager. På den tiden var velferdsgodene få, men i 1915 innvilget Forbruksforeningen en ukes ferie til bestyrer og betjening.

 I 1916 ble butikken utvidet med eget bakeri. I 1941 flyttet de inn i nytt bakeri. I 1948 ble navnet endret til Lund Samvirkelag, men på folkemunne het det fortsatt «Forbruken» i mange år. Bestyrer fra 1925 til 1949 var P. Slettedal. Fra 1949 ble Aleksander Moi (av alle kalt «Moien») ansatt som bestyrer. Samme året søkte de om å bygge nytt forretningsbygg. Den gamle trebygningen ble revet og nytt bygg i mur ble satt opp. I 1952 stod første etasje ferdig. Moi Stolfabrikk laget innredningen. Dette var den første «snarkjøpsbutikken» som ble bygd på landsbygda i Norge. I 1953 ble andre og tredje etasje med vareheis ferdig. I 1954 var jernvaren ferdig. Innredningen her ble laget av Haukland trevarefabrikk. I andre etasje åpnet manufakturavdelingen året etter. I byggetida var manufakturavdelingen i kjelleren på Festiviteten. Fakturaer viser at på «Forbruken» kunne man får kjøpt alt fra likkister til dynamitt! I 1975 ble nybygget åpnet. Svein Litlehei ble nå ansatt som driftsassistent for laget. I 1998 ble Lund samvirkelag en del av Jæren og Høyland Forbruksforening. De flyttet til nybygg på Haukland i 2000.

Selmer Skiftesvik – Kolonial, klær, stoffer og bakeri. Selmer Skiftesvik kjøpte huset av Torkel Odden i 1911. Odden bygde huset i 1902. Virksomheten omfattet i 1950 «salg av manufaktur- og kolonialvarer, glass, steintøy, konfeksjon og bakervarer, innkjøp av  ..., smør og ved, samt bæreksport.» Skiftesvik var også kommisjonær for Det Norske Pengelotteri og representant for livsforsikrings-selskapet Idun. Forretningen har i årenes løp flere ganger blitt utvidet og modernisert. Selmers sønn, John Skiftesvik, drev butikken etter faren, og de siste årene hans sønn, John Selmer. Skiftesvikfamilien drev butikken fram til 1977. Karls Matsenter. I 1978 ble butikken solgt til Karl Henriksen. Karls Matsenter var i drift fra 1978 til slutten av 80-tallet, de siste årene som en RIMI-butikk. Karl Henriksen hadde også to matbutikker i Egersund. Butikken fikk ny eier, ICA, på 80-tallet og flyttet senere ned i Moi Kjøtt-huset.

Marie Lütcherath hadde delikatessebutikk i Lütcherath-huset noen år, antakelig på 60-tallet. Hun solgte middager og forskjellige salater,  og hun bakte og solgte lefser og hellekaker.

Magda Tjøtta hadde først kristelig bokhandel og melkeutsalg i Bondeheimen. Så bygde hun hus på Nedre Stranda. Hun og Gudrun Stenberg bodde ovenpå. Magda startet dagligvarebutikk i første etasje. Hun hadde butikk antakelig var det fra slutten av 50-tallet til en gang midt på 60-tallet.  Hun solgte også blomster. Dette var likevel ikke nok til å konkurrere med butikkene i sentrum. Folk handlet det meste på Moi, og gikk til Magda når de manglet noe. Som den eneste på Moi solgte Magda melk på flaske. Hun kjøpte melkeflaskene fra Vest-Agder, men det ble bestemt at siden butikken lå på Moi, måtte hun handle melk fra Rogaland. 

Det har vært flere meierier på Moi. Det første, Lund meieri, lå der Skiftesvikhuset i sentrum ligger. Torkel Gunnarssen Odden bygde eiendommen i 1904. Odden var litt i slekt med kjøpmann Loge. Det er usikkert om meieriet lå i dette huset, eller om det ble revet da Skiftesvikhuset ble bygd.

Det har også vært meieri på Nysted. Karl Jensen og senere L.I. Furenes hadde meieri i Klausenhuset, men begge hadde problemer med å få lever nok melk til at meieriene kunne drives. 

Melkebutikken: På 1950 og -60 tallet var det melkebutikk i Rannestadbygget. Her jobbet Margit Heskestad og Edith Reistad. Meieriet lå den gang på Ualand.

Gunnar Eriksen, Gunnar baker kom fra Egersund eller Ogna. Han bodde i Selmahuset i svingen på Nedre Stranda. Han bakte i begynnelsen av 1920- årene. Han fyrte baksteovnen med flis han hentet på Hauklandsfabrikken.

I Hansenhuset på Nysted har det vært mange bakere. Tobias Henriksen trengte ferske bakervarer til hotellet over gaten, og han ansatte en baker fra Flikka til å bake for seg. Sener kom nye bakere til: Gustav Rasmussen, Ole Moen og Gustav Skårdal bakte her. Da gruvedriften ble lagt ned, merket butikkene det godt. Huset ble overtatt av Privatbanken som leide ut. Tjøtta drev bakeriet en tid og hadde butikk hvor han solgte bakervarer. Datteren Magda jobbet hos ham. Ungene på Nysted pleide å gå til Tjøtta for å få skalker av wienerbrød.  De var også med ham og malte kakemenn til jul. Tidlig på  30-tallet drev Peder Sirevåg bakerforretning i huset. Hugo Skåland og Bjarne Haukland var begge i lære hos ham. Siden fulgte Abrahamsen fra Farsund. Han drev for seg selv som baker før krigen.   Isak Friestad og konen Solveig fortsatte, og siden kom Jakob Haugstad fra Varhaug.  Han var kjent for sine krotekaker. Et lite apropos til de siste bakerne.  Man sa at: ”Først kom Abraham, så kom Isak og til slutt kom Jakob.”

Bakeriet til Lund Forbrugsforening. Samvirkelaget startet bakeri i Jakobsenhuset. I 1916 opprettet de ei nemd for å lage nytt bakeri. Her arbeidet Kåre Lütcherath og Gelliam Welle. Den siste bakeren var Torbjørn Steiro fra Sira.

Skiftesvik bakeri. Kåre Lütcherath og Trygve Bjørnsen var bakere hos Skiftesvik. Peder Sirevåg jobbet også her i perioder. Kåre ble senere baker på «Forbruken». Det var bakeri i kjelleren, med heis opp til butikkutsalget. I butikken kunne man kjøpe alle slags brød, rundstykker, wienerbrød, boller og s-er og mange forskjellige «tørre småkaker». Bjørnsen bakte også Navrestadkaka, ei slags "skuffekake" med syltetøy og med melisglasur på toppen.

Karl Hansen kjøpte Hansenhuset i 1936. Han var utdannet stuert og startet fiskeforretning.  Han hadde tidligere hatt fiskeforretning i huset til Næresen i Moi sentrum.  Sønnen Laurits Hansen var i Egersund og gikk i bakerlære. Han drev bakerforretningen på 50-tallet, og antakeligvis jobbet både Friestad og Haugstad sammen med ham. Karl Hansen hadde fiskebutikken i påbygget mot nord. Silde- og seikakene hans skal ha vært kjempegode. En tid var det altså både baker og fiskehandler i huset, med to forskjellige utsalg.  I 1952 kom sønnen Sverre Andreas Hansen tilbake fra sjøen og fortsatte med å drive fiskebutikken etter faren, etter hvert sammen med broren Laurits.  Friestad fortsatte å drive bakeriet en tid før det ble nedlagt. Laurits og Sverre Andreas fortsatte med fiskeforretning i flere år.  I mange år kjørte de fiskebil rundt i distriktet og solgte fisk en gang i uka. Sverre Andreas sluttet i 1970 og tok jobb hos Rasmussen. Han fortsatte imidlertid å lage fiskeprodukter i kjelleren helt privat. Han var ”vidgjeten” for sin røkte laks og sine aureprodukter Laurits fortsatte med fiskebutikken noen år til.

Ole Solheim hadde fiskebutikk i Solheimhuset i svingen. Han hadde tidligere jobbet hos Peder Sirevåg på Bondeheimen. Ole hadde fiskebutikk i årevis, til langt utpå 1990-tallet. Hans kone, Klara Solheim, arbeidet sammen med ham i butikken. I mange år hadde bygda altså to fiskebutikker.  Både Hansen og Solheim reiste til Flekkefjord tidlig om morgenen for å kjøpe fersk fisk. 

I Huset i svingen startet Sigbjørn Rusdal pølsemakeri i ca 1923. Datteren hans, Solveig, ble gift med baker Isak Friestad.  Sigbjørn  bygde slakthus nedenfor huset.  Ungene pleide å få pølsesnabber hos ham når de stakk innom om kveldene. Pølsene var kjempegode. 

Bjarne Rannestad overtok etter Sigbjørn i 1936.  Muligens jobbet de sammen en tid. Bjarne bygde  først nytt slakthus ned mot fossen rett etter krigen. Deretter bygde han det vi kaller Rannestadhuset. Det var ferdig tidlig i 50-årene. Det  gamle slakthuset, løa og stallen ble revet. Bjarne Rannestad laget kjøttbutikk mot nordøst og etter hvert også pølsemakeri og kjøle. Kjøttbutikken har hatt mange ansatte. Haldis Henriksen arbeidet her i alle år. Både Aud Rannestad (f. Solheim), Bodil Surdal og Klara Solheim (f. Rusdal) har arbeidet i butikken.  I slakteriet arbeidet i sin tid Henrik Bakka og Isak Friestad. (Isak var baker, og bakerne startet arbeidet grytidlig om morgenen og ble naturligvis ferdig tidlig. Etterpå dro Isak til slakthuset og arbeidet.)  Slakting var sesongarbeid, så mange folk fra bygda ble hyret inn når det trengtes.

Henrik H. Mydland/Voilås. Firmaet ble grunnlagt i 1904 av slakter Henrik Hansen Mydland. Han drev forretningen til 1920 da han flyttet til Tromsø. (H. Mydland A/S er i dag Nord-Norges største kjøttforretning).Mydland solgte forretningen til Sigbjørn Rusdal og Theodor T. Voilås. I 1936 ble det oppført en ny toetasjes betongbygning med 300 kvm gulvflate. Her ble det innredet lokaler for slakteri og pølsemakerfabrikk, samt fryseri og kjøleanlegg.  Voilås sluttet på 70-tallet en gang.

Moi Kjøtt. Da Bjarne Rannestad kjøttforretning avsluttet, overtok Lars Sigve Monsen og Reidar Brogeland. De startet Moi kjøtt i 1970. I 1979/80 bygde de Moi Kjøtt-bygningen på Sagodden. De hadde eget slakteri. Reidar var utdannet slakter og kjøttskjærer, og Lars Sigve var pølsemaker. Slakteriet og pølsemakeriet lå i kjelleren, og utsalget lå i hovedetasjen. Foruten utsalget på Moi solgte firmaet varer til både Flekkefjord, Farsund og Sokndal. I 14 år hadde de også ølutsalg i butikken. Slakteriet ble nedlagt i 1996/97, men kjøttforedlingen fortsatte, og de hadde utsalget fram til ca. 2005.

Skredder Jacob Jacobsen  hadde skredderforretning og bodde i Jakobsenhuset fra 1904 og fram til 1949.«Strikke-Maria». I andre etasje over Privatbanken bodde «Strikke-Maria». På kvisten hadde hun strikkemaskinene sine.  Sammen med Marie (Maia) Hognestad, datter av Eilert H., strikket hun for folk i bygda fra lenge før krigen og til utpå 50-tallet. Siden de to hadde strikkemaskiner, kunne de produsere mer enn det som ble strikket rundt om i hjemmene. «Strikke-Maria» strikket votter, sokker, ulltrøyer og undertøy til mannfolk. På den tida reiste mange menn fra Strannen på sildefiske, og før de skulle ut på fiske, dro de til Moi for å kjøpe skikkelige votter av «Strikke-Maria». «Strikke-Maria» strikket også riktig flotte underskjørt. De var innsvinget med ribbestrikk oppe, mønsterstrikk nede og heklekant rundt. Underskjørtene var enten lyserøde eller «potteblå», for dette var farger hun kunne lage selv. «Potteblå» fikk navnet fordi man blandet urin i noe pulver man fikk kjøpt. Garnet «Strikke-Maria» brukte, var av en annen kvalitet enn det vi kjenner i dag, så ullklærne «klødde og stakk som bare juling». 

Klausenhuset. Anna Kleppe, datter av Tobias Henriksen, hadde sammen med mannen som var handelsreisende  manufakturforretning i kjelleren på Klausenhuset på Nysted før hun flyttet forretning til Arendal. Sydamene Signora Skjerpe og Gustava Walberg leide lokale i Klausenhuset. Signora sydde kjoler, bluser og skjørt, og Gustava sydde kåper.  Folk sier de  var utrolig flinke til å sy.  Kunder kunne komme med bilder av filmstjerner som hadde fine klær, og Gustava kopierte og sydde tilsvarende antrekk.  De hadde flere lærlinger, blant annet tre jenter fra Mydland. ”Sydamene” hadde ett rom hvor de sydde og ett til butikklokale.  I butikken solgte de også tøystoffer.  Mang en fin kåpe og kjole har nok blitt til i disse lokalene.  På 50-tallet flyttet de forretningen til Stranda. Gustava Walberg fortsatte å sy hjemme på Nedre Stranda til langt ut på 60 – tallet. Magda Skåland startet damemanufaktur her etterpå.I Rannestadhuset har det vært mange butikker i årenes løp. En av de første butikkene hadde Magda Skåland.  Hun kom fra Oslo og solgte utsøkte og dyre dameklær og dameundertøy. Hun startet i Klausenhuset. 

Johanna Spinnangr.  Som enke begynte Johanna, f. Nysted butikk for å underholde seg og dattera Ingeborg. Den første butikken hennes lå ved siden av Sparebanken. Johanna bodde hele livet i andre etasje her. I butikken solgte hun stoffer i metervare. På denne tiden kjøpte man ikke ferdigsydde klær, man sydde selv. Før krigen en gang flyttet hun butikken til det lille gule huset som hun leide av foreningen Fremskritt. Her jobbet hun og dattera Ingeborg, og etterhvert også hennes niese, Anna Nysted. Anna var i alle år en god støtte og hjelper for tanten sin. Nå var sortimentet økt. Butikken var på mange måter en «damebutikk» som solgte litt klær, særlig undertøy, broderier, kosmetikk, bijouteri/smykker og leketøy. Johanna sa opp leien for butikken i 1960, men Anna Nysted drev videre. Butikken var i drift til en gang på 70-tallet. Det lille, gule huset ble revet i 1976 da Lundetun skulle bygges.

Jan Glendrange overtok forretningen da faren Jens døde i 1946. Han hadde tidligere startet herreekvipering i Moi sentrum, i det gamle posthuset. Da faren døde, tok han over i Glendrangehuset. Han tok med seg herreekviperingen og drev landhandel og herremanufaktur til et stykke ut på 50-tallet. Så sluttet han med landhandel og gikk over til å bare selge herreklær, sko og sykler. Jan ordnet også med utlevering av Stavanger Aftenblad til folk på Moi. Jan Glendrange bygde nye lokaler mot sør. Her hadde han butikken sin til han sluttet utpå 60-tallet en gang. Deretter  arbeidet han i mange år i Lund Sparebank.

Både Lund Samvirkelaget og Skiftesvik solgte klær noen år.

Martin Næresen (1892 – 1980) var utdannet stuert. Da Næresen kom til Moi, begynte han som transportsjef ved Gursli Gruver. Senere startet han kafe og barbersalong i Festiviteten. Martin Næresen hadde butikk i midterste delen. Han startet i 1928. Det var en manufaktur- og kortevareforretning (varer som selges stykkevis), og omfattet i 1950 «detaljhandel i manufaktur, kortevarer, frukt, tobakk og sportsartikler.» Under krigen var det tidvis lang kø utenfor for å kjøpe stoffer hos Næresen. I krigsårene var det oftest mangel på det meste, og iblant var det noen som så ham komme med kjerra si fra stasjonen, lastet med varer. Ellers fikk folk ullstoffer fra fabrikken på Loga. Martin Næresen var også frisør. Han hadde frisør/barbersalong i sørlig del av huset og klippet både barn og voksne. Dattera Marna Pedersen overtok da faren ble gammel, og hun drev butikken i mange år. Butikken solgte garn, litt manufaktur, leketøy og var alle barns «snopebutikk». 

Me2 Edel Stenberg og Kari Skåland overtok butikken etter Marna. Edel flyttet senere butikken til sparebankbygget og drev kles- og leketøysbutikken Me2. 

Moi Sømsenter lå i Stenberghuset i sentrum. Anne Brit Navrestad innredet systue og sømsenter i 1978. Hun hadde før det systue i Lütcherath-huset på Strånnå. Moi Sømsenter solgte stoffer, gardiner, duker mm helt til hun sluttet i 2004.

Pelle/JONI/Sahara. Per Wilhelmsen hadde Pelles Boutique i Rannestad-bygget til ca. 1978. Jorna og Nils Røkbuvold overtok klesbutikken etter ham. De hadde først butikk i Rannestad-bygget noen år før de flyttet ned i Stasjonsveien. Butikken het JONI etter eierne. Jorna og Nils holdt på til 1986. Wenke og Åge Sand kjøpte da vare-beholdningen og fortsatte med klesbutikk fram til ca. 1995. De kalte butikken Sahara.

«Moteloftet». I 1990 startet Marit Sandberg og Hege Berntsen «Moteloftet» hvor de solgte dameklær. De drev fram til 1993. Da overtok Britt Jane Gursli. Butikken lå i Sparebank-bygget, men ble nedlagt høsten 1994.

Bambino barneklær: Liv Mikkelsen og Gerd Berntsen solgte hovedsakelig barneklær. De startet i 1981 og holdt på til 1998. Butikken lå i Mikkelsenhuset.

Snørebrådet har fått sitt navn etter alle skomakerne som holdt til her:Skomakeren Andreas Røyland startet i  Høiens hotell på Nysted. Han hadde et skilt der han kalte seg SKODOKTOREN. For moro skyld ble S’en tatt bort fra skiltet, og han ble kalt KODOKTOREN.  Han flyttet siden skomakerverkstedet til huset til Sara Steinberg (Sara Skei) i Snørebråtet. Skomakerne Emmanuel og Elias Moi holdt vis à vis AndreasRøyland. Gullik Gulliksen hadde også skomakerverksted i Snørebrådet fra 1929.Skomaker  Lars T. Jensen holdt til i et lite hus over veien for Skiftesvik. Jensen kom fra Bergen, og var visstnok både urmaker og skomaker. Dette var lenge før krigen. Han var flink med tynne såler og veldig «nøden». Ungene i gata var så redde ham at de ikke engang torde å springe opp på trappa hans. Skomakeren hadde tjukke fingre og en tjukk gullring på en finger. 

Skomakerforretningen Brødrene Mikkelsen ble startet i 1932 av Trygve Mikkelsen. Han hadde først skomakerverksted i huset ved siden av «skredder Jakobsen» i Snørebrådet. I 1937 kjøpte han tomten bak Bondeheimen og bygde hus her (Matre-huset). Trygve bodde her med familien. Han solgte siden huset til Severine Steinberg g. Matre, men fortsatte å ha skomakerverksted i kjelleren. Da Severine giftet seg, måtte han flytte til verkstedet til Festiviteten fordi Matre skulle ha pølsemakeri i huset.  Like før krigen ble Trygve ansatt som regimentsskomaker på Madla, han var sjef for 15-20 skomakere her og flyttet til Madla og bygde hus. I 1938 kom derfor broren Ulrik Mikkelsen til Moi og overtok og ble medinnehaver. Trygve var noen få år på Madla, men måtte rømme tilbake til Moi da han fikk problemer med tyskerne. I 1949/50 bygde Ulrik huset i Stasjonsveien, og de to brødrene jobbet sammen som skomakere der. Virksomheten omfattet i 1950 «framstilling av all slags skotøy, samt reparasjon av lær og gummifottøy. Kundekretsen foruten Lund herred, er Bakke, Heskestad og Gyland herreder. Firmaet beskjeftiger 2 personer.» Fra 1962 til 1972 jobbet også Ivar Mikkelsen, Trygves sønn, her. Trygve gav seg da han ble 70 år i 1988. Ulrik fortsatte i noen år til. De siste par årene fram til 1992/93 var Rune Holum lærling hos ham.

Aselina Andreasdatter Nysted var bygdas første fotograf. Hun var gift med skomaker Sigbjørn Sigbjørnsen Nysted. De bodde i Huset i svingen. Aselina var utdannet fotograf og kom fra Lista. Det var hun som lærte opp barnebarnet Osmund Nilsen til å lage bilder.

Osmund Nilsen var fotograf og hadde fotoforretning fra før krigen og fram til begynnelsen av 1970-tallet. Han hadde lært å fotografere av bestemoren sin, Aselina A. Nysted. Osmund fotograferte de aller fleste på Moi; barn, konfirmanter og brudepar. Han har også tatt alle bildene fra Lund i «Norges bebyggelse». I begynnelsen leide han ut fotoapparater. Han solgte også kasseapparater for kr 8,80 per stykk. Kopieringsapparat, fotoapparat, forstørrelsesapparat og glanspresse bygde han selv, men selve objektivet kjøpte han for kr 450,- fra Tyskland. Etter krigen kjøpte han et kopieringsapparat med elektrisk tidsinnstilling. Etter hvert som folk skaffet seg egne fotoapparater, kom de til ham for å få fremkalt bildene. Osmund sluttet å ta bilder tidlig på 70-tallet. Fotosamlingen etter ham, nesten 6000 glassplater, finnes i dag på Lund bygdemuseum og kulturbank. 

Arild Beckstrøm fra Stavanger bodde på Moi og var fotograf mange tiår. Han hadde fotoforretning i Rannestadbygget. 

Geir Mikkelsen hadde en til fotoforretning og rammebutikk i forbindelse med kona Eli sitt parfymeri i sentrum.

Janna Hognestad (f. 1891) hadde damefrisørsalong i 3. etasje i i Mikkelsenhuset i sentrum. Skulle man ta permanent den gang, tok det nesten en halv dag. Henry Bakken hadde herrefrisør her på 60-tallet. Han begynte salong hos Undheim i 1950, og flyttet hit da Mikkelsen-huset var ferdig. Her hadde han salong fram til begynnelsen av 1970-tallet. Da var Beatles blitt så populære, at alle ville ha langt hår. Tora Mydland, datter av slakter Henrik Mydland hadde frisørsalong på Nysted i mange år. Da hun flyttet til Sandnes overtok Berit Moi frisørsalongen. Flere hadde barbersalong i Festiviteten: Martin Næresen, Toks fra Sokndal, Heggen. I 1958 var det slutt på Barbersalongene her. Kari Bjørnsen hadde i flere år frisørsalong i andre etasje i sparebankbygget.

Moi frisør Frisørsalongen ble startet i 1979 av Frøydis Pedersen og Evelyn Skogen fra Egersund. I 1983 overtok Hege Hetland Kjellesvik salongen. Hun flyttet i 2001 over gata til Stasjonsveien der salongen er i dag.

Hårfix ligger på Coop-bygget på Haukland og er drevet av Monika Karlsen.Kjelleren frisørsalong er drevet av Hildegun Eikeland Watne. Hun startet salongen hjemme i kjelleren, men flyttet siden ned i Stasjonsveien.

Pinky frisør holdt noen år til i Stasjonsveien. 

Parfymeri. Eli Mikkelsen drev parfymeri i 20 år i det gamle posthuset i Stasjonsveien.

Glassmagasinet. Da Jan Glendrange overtok etter faren, startet Astrid Reistad og Ingeborg Nysted Glassmagasinet i samme lokaler, påbygg mot nord. Glassmagasinet er ikke nevnt i 1950, så det må ha blitt etablert senere på 50-tallet en gang. Ingeborg trakk seg ut etter en tid, men Astrid drev Glassmagasinet til en gang utpå 70-tallet. Kulør Henriksen (tidligere Henriksen eftf) selger maling, interiør og gaveartikler. Den lå tidligere i Moiveien. Anne Lise Skaar Henriksen overtok butikken etter sine svigerforeldre Bjørg og Odd Henriksen i 1993, og flyttet i 2004 ned i Skiftesvikhuset. I 2019 ble lokalene utvidet og butikken rommer i dag hele første etasje. 

Flikka gartneri hadde også blomsterutsalg her først i Hansenhuset på Nysted. Gartner Flikka kjørte også en tid blomsterbil til Moi. Han kom til Moi hver tirsdag og hadde salg av blomster utenfor Festiviteten. Han hadde butikk i tilknytning til Moi kjøtt-bygningen. Etter hvert overtok svigerdattera Ellen Flikka butikken. Fra 1982-84 hadde Sissel Dybing og Marit Sandberg blomsterbutikk i andre etasje i Stenberg hotell. Bentes blomster overtok etter Flikka og ble drevet av Bente Brogeland.

Deretter var det blomsterbutikk en tid i Næresenhuset, før butikken flyttet til Sparebankbygningen. Blomsterbutikken ligger nå på Moi stasjon. I dag er det Anne Berit Helleren som eier butikken

S. O. Salvesen Elektro. Salve O. Salvesen startet sin elektriske butikk i Rannestadhuset ca. 1954 før han flyttet til Sparebanken sine lokaler i 1960.  Salve Olaus var installatør. Han hadde flere elektrikere i arbeid. De hadde blant annet ansvar for alt det elektriske hos Rasmussen, senere Nor Dan. Kona Gunvor Salvesen hadde ansvar for butikken. I 1975 kjøpte de tidligere Moi pensjonat og hadde elektrisk butikk og installasjonsforretning her fram til februar 1988 da de solgte til Sønnico, Egersund. Moi elektro ved Einar Skåland holdt til i Sparebanklokalene noen år på 90-tallet før de flyttet til Haukland.

Normann Nilsen, Osmund sin sønn, var elektriker og jobbet til sjøs i mange år. Da han gikk i land for godt, hadde han elektrisk forretning i huset sitt på Nedre Stranda noen få år rundt 1970. Steinar Thunheim hadde Elektro Brukt i Voilåsbygget en kort tid på 80-tallet

Rørleggerne Sveinung Helland og Tom Saurdal kjøpte huset. Senere overtok Moi rør som hadde butikken fram til 201.... . Moi rør holder i dag til i Flekkefjord.

Olav Nysted og Olav Solbjørg var hele livet malere på Moi. De arbeidet hver for seg, hadde begge store kunnskaper om håndverket. Ingen av dem hadde malerbutikk, kun lager for nødvendige varer.

Både Kulør Henriksen og Coop ha egen maleravdeling. Karl Henriksen jobber som maler.

Åge Birkeland hadde  malerbutikk i Rannestadbygget.

Klausen drev bilverksted og drosje på Nysted.

Bilruten Moi-Strannen ble startet i 1933 av Thorvald Hamre. Samme år kjøpte han også båten «Nøkken» og drev den frem til 1953. Samtidig hadde han bilruten Moi – Strannen. Thv. Hamre trafikkerte vestsiden av Lundevannet helt ut til Elve. Planen var at det 2-3 km lange veistykket som gjenstod til Åna Sira, skulle bli ferdig på 50-tallet slik at veien kunne  bli gjennomfartsvei. Dette skjedde aldri. Hamre hadde også bilverksted og bensinstasjon. Denne ble drevet av sønnene Birger Hamre og Ivar Hamre.

Både Skiftesvik og «Forbrugen» solgte bensin fra egne pumper i sentrum.

Drosjeholdeplass og bensinstasjon. Eiendommen til foreningen Fremskritt var stor, og i 1928 leide bensinselskapet Shell en tomt mot jernbanen for å ha bensinstasjon. Sigurd Høien har også hatt garasje her. Garasjen ble revet i 1938 og samme år bygget foreningen den lille, gule butikken som Johanna Spinnangr fikk leie.

Fra 1932 leide foreningen Fremskritt ut en del av hagen til drosjeholdeplass. Karl Klausen, Tomas Rannestad, Sigvald Navrestad var bygdas drosjesjåfører. De hadde ei lita blå ventebu på holdeplassen, like nord for Johanna Spinnangrs butikk. Bua står i dag i Malåna. 

Høien transport AS. Ble startet av Olav Høien, sønn av Sigurd Høien. Selskapet driver langtrannsport for næringsliv og private. Sønnen Svein Kåre Høien driver YX Moi, bensinstasjon og bilverksted på Haukland.

Stenbergs kafe ble drevet av Leif Stenberg, søstera Gustava Stenberg startet Stenbergs hotell og kafe i 1930. Gustava hadde også medisinutsalg i rommet ved siden av kafeen. Leif overtok kafeen like før andre verdenskrig for å hjelpe sin søster. En tid solgte han også ovner, og på folkemunne fikk kafeen navnet «Moi elektriske kafe». Gustava drev hospitset og hadde medisinutsalget i naborommet til kafeen til sin død i 1973, og Esther og Leif hadde kafeen helt til 1983.

Undheims kafé ble drevet av Hans Undheim. Han kjøpte Henriksens hotell i 1944, og drev kafé i «utpakingen» til midt på 1970-tallet.

Moi pensjonat kafe ble drevet av Genette Søyland

Røyken Cafe og Pensjonat ble drevet fra 1946 til ca. 1960 av Nils Oluf Røkbuvold og kona Gerhardine (Dina, f. Moi). Røyken hadde 8 rom og var kjent for å arrangere mange brylluper. Røkbuvold solgte Røyken til Sune og Ruth Lilly Øhgren ca. 1960. Øhgren fortsatte driften til de bygget nytt hotell i Skår, Moi hotell. 

Peder Sirevågs pølsebu lå mellom Johanna Spinnangr og Festiviteten. Han hadde muligens pølsebu like etter krigen. I 1966 får han fast avtale om å leie tomt til pølsebua, og han holdt på noen få år etter at han var blitt pensjonist. Pølsene kostet kr 1,25 med brød og kr 1 uten brød. Noen synes det var for dyrt. Peder Sirevåg solgte også rundstykker og skoleboller som han bakte hjemme, og man fikk kjøpt sjokolade og brus i bua. Men tobakk og sigaretter ville han ikke selge! Sønnen, Petter, hjalp faren i pølsebua.

Else Tønnesens pølsebu: Else hadde pølsebu fra 1975 til familien flyttet til Spania i 1983. Da overtok Reidar Brogeland, Lars Sigve Monsen og Alfred og Kjellaug Berrefjord og drev noen år. Her kunne man kjøpe «ei med alt» som inkluderte ertestuing. De solgte også deilige grillede svinekoteletter og andre fristelser fra Moi Kjøtt. Det senere har vært sporadisk drift i Pølsebua med forskjellige aktører.

MIX, Moi Tipp og Vinn. Bodil Rusdal Andersen og Per Gunnar Andersen drev kiosk i første etasje i bankbygget fra 1991 til 2018. En tid hadde de, som den første i landet, «Post i butikk». I tillegg hadde de billettsalg for NSB i 20 år. De var også kommisjonær for Norsk tipping og Norsk Rikstoto.

Konditori: I 1989 startet Lund Samvirkelag konditori i det gamle bygget i sentrum. Her jobbet Jorna Røkbuvold noen år før Mega startet kafé på Haukland. Bodil Rusdal drev så konditori her i 2 år. Hun solgte til Cecilie Jorud Skåland i 2002. I dag holder «Cecilies Konditori» til i lokalene. Cecilie driver også catering; kaker, smørbrød, middag og koldtbord,  og hun leier ut lokaler til møtevirksomhet og fester. 

Pizza Napoli holder til i det gamle posthuset  og Pizzamani i den tidligere Stolfabrikken.

Lund Sparebank ble opprettet i 1879, kjøpte huset i 1912 og hadde bank i første etasje. Samuel Vereide var kasserer i mange år. Fra 63-77 var Jan Glendrange banksjef, og Malene Vereide jobbet også i banken. Banken er i dag nedlagt.

Privatbanken i Lund AS ble grunnlagt i 1902 med en aksjekapital på kr 2000. De første årene holdt banken til i leide lokaler. I 1907 ble det imidlertid oppført egen bygning. Johan Moi var formann i styret i 1950, og Karl Henriksen var ordfører i representantskapet. Privatbanken ble i 1955 filial av Rogalandsbanken, med Finn Henriksen som banksjef. Rogalandsbanken skiftet senere navn til Fokus bank. Banken ble deleier og flyttet til Lundetun-bygget i 1976. I dag er banken nedlagt, og lokalene er overtatt av Flekkefjord Sparebank.

I tidligere tider holdt også Posten til i Stasjonsveien.