Forsamlingshus

Festiviteten ble bygget i 1923 av foreningen Fremskridt. Fremskridt eide og drev forsamlingshuset, i de fleste år også med kino. Fremskridt var knyttet til Moi Selskabelige Forening. 

            I årene 1923 til 1976 ble Festiviteten brukt av en mengde foreninger, og lokalene ble leid ut til møter og tilstelninger arrangert av folk i bygda og tilreisende. Konkurrenten var Foreningslokalet, men det brant i 1948 og ble ikke gjenreist. Ungdomslaget Losje Varhøi (stiftet 1888) holdt egentlig til i Foreningslokalet. På et tidspunkt ble det strid om hvorvidt man skulle få lov til å danse eller ei. «De som hoppte» brøt ut fra Ungdomslaget. De dannet foreningen Fremskritt og etter hvert Moi Selskabelige Forening. I Foreningslokalet gikk alt ordentlig for seg, på Festiviteten var det mer løssluppent.

            I Fremskridts eldste protokoll står det at 18. februar 1923 ble det bestemt  å bygge et tidsmessig forsamlingshus. For å få det til, dannet de foreningen Fremskridt. Det ble valgt fem menn og fem kvinner i styret: Johanna Salvesen, Dina Moi, Anna Skaaland, Anna Henriksen, Karl Henriksen, Sigmund Spinnangr, Anton Nyland, Osmund Øverland og Leon Rødland. Johanna Salvesen var forut for sin tid og fikk til lik fordeling mellom menn og kvinner i styret. Spinnangr ble første formann. 

            Den 26 år gamle Jonas Nysted tegner bygningen. Tomten blir kjøpt for 4000 av kjøpmann S. S. Løge. Theodor Jonassen Nysted, Jonas N. sin far, får anbudet på 2 800 kr, og sammen med sønnen bygger de Festiviteten. Moi Selskapelig Forening blir etablert i 1924. Foreningen har 408 medlemmer, kontingenten er 5 kr og blir betalt en gang for alle. Medlemskapet går i arv. Festiviteten ble bygdas storstue.

            På Festiviteten foregår utallige aktiviteter i årens løp. I mange år arrangerer foreningen dans hver søndag etter kinoen. Kinoen har faste kinoforestillinger, og i 1939 kjøper de lydanlegg. Foreningen Fremskridt står på for å skaffe inntekter til driften av huset. I 1928 leier de ut deler av tomten til garasje for Sigurd Høien, og samme år får drosjene leie en del av hagen. De bygger også en liten butikk på eiendommen og leier denne ut til Johanna Spinnangr.  Fra 1926 til 1929 har Martin Næresen kafé i kjelleren før han starter butikken litt lenger borti gata. Etter ham fortsetter Anna Øveland kaféen. Under krigen har Hans Undheim kafé i her. Da tyskerne beslagla Nygård skole, ble Festiviteten og Bedehuset brukt til skole. Under krigen vil kommunen overta eiendommen og kinoen,  styret protesterer mot ekspropriasjonen, men eiendommen blir konfiskert. 

            Flere har hatt barbersalong i Festiviteten: Martin Næresen, Toks fra Sokndal under krigen, og etter krigen barberer Heggen. I 1958 er det slutt på barbersalongene. 

            Den store, flotte trappa med terrasse er tegnet av Per E. Salvesen i 1953, og  Festiviteten feirer sitt 30-årsjubilem året etter. I alle år er Festiviteten midtpunktet for 17.maifeiringen på Moi. Det nye trappa blir pyntet til fest med bjørkeløv og norske flagg, og talen for dagen blir holdt der oppe.  Nede på gata er det leker for store og små. Moi musikkorps, Guttemusikken (senere Moi Skolekorps), Arbeiderkorpset og Moi mannskor har øvingslokaler her. I kjelleren øver nystartede rockeband. Det blir arrangert basarer og konserter, og alt fra kristelige møter til minkutstillinger. 

            I  årene etter krigen blir Festiviteten utleid til et utall fagforeninger og andre foreninger: Skjeggestad jernbanearbeiderforening, Lund Bondelag, Moi Selskabelige Forening, Lund Ungdomslag, Adventisten, Frelsesarméen, Moi Bridgelag, Jernbaneforeningen, Sjømannsmisjonene, Bordtennisklubben, Bygdelaget, Kinamisjonen, Jehovas Vidner, Vanførelaget, Santalmisjonen og  Maran Ata.  Sion bruker Festiviteten under krigen fordi Foreningslokalet ble beslaglagt av tyskerne. På 60- og 70-tallet er også det dansefester på lørdager, og ungdom fra mange steder kom hit for å «gå på dans». 

Så Festiviteten blir i årenes løp flittig brukt. Utenfor Festiviteten gikk i mange år rutebussen til Hovsherad. Festiviteten ble revet i 1976 for å gi plass til Lundetun. 

            Kommunen fikk overta tomten mot å love å bygge et forsamlingshus der det kan danses og vises kino.

            Eiendommen ble fraskilt Moi bruk nr 12 (Salve Olaus Salvesen) og 13 ( Bertil T. Nysted) den 17. oktober 1901. Den tilfalt Foreningslokalt A/S. Huset ble antakelig bygd i 1901-02 og ble forsamlinghus for flere. Lund Ungdomslag og Losje Varhøi holdt til her,  det samme gjorde Pinsemenigheten Sion før menigheten fikk eget hus.

            Foreningslokalet ble leid ut til «Lund Winstreforening», «Lund demokratiske Forening», «Loge Warhøi barnehage», Lund Musikkorps med flere. Antakelig ble Foreningslokalet leid ut til mange flere, for aksjeutbyttet var høyt i følge regnskapet. Det var leilighet oppe på loftet.  Det huset også det første biblioteket. 

            Forbruksforeningen hadde sin spede start i Foreninglokalet. Lund Forbruksforening ble opprettet i 1909 av interesserte i bygda. Allerede før århundreskiftet var det dannet innkjøpssalg ved Lund Snelle- og Dreiefabrik/Stolfabrikken. De mest vanlige forbruksvarer ble tatt hjem i stort og delt ut i smått til arbeidsfolka. Varene hadde de i kjelleren i Foreningslokalet. Utdelingen foregikk om kveldene på «lønningsdagen», og varene ble betalt med det samme. Innkjøpsprisen ble lagt til grunn, med tillegg av frakt og omkostninger. Denne «samvirketanken» er bakgrunnen for handelslaget som i 1912 flyttet inn i eget hus.   

            Under krigen brukte også tyskerne Foreningslokalet. I 1944 er det flere poster i regnskapet «an leie Wehrmacht», de fleste på 70 kr i inntekt, den siste 12. mai 1945, etter kapitulasjonen.

            Den 10. mars 1948 brant Foreningslokalet. Det ble aldri bygd opp igjen. Aksjene for Foreningslokalet A/S bestod og siste regnskap var i 1962. Et siste årsmøte blir holdt i kommunesalen den 26. februar 1970. Da blir foreningen oppløst og aksjene utbetalt. 

To foreninger tilknyttet Foreningslokalet.

            Losje Varhøi var en av tre losjer i det som i dag er Lund kommune. De to andre var  Losje Guldberg i Heskestad og Losje Lundevoll i Hovsherad. Losje Varhøi ble stiftet i 1888. I møteprotokollen er møtene nummerert, og det er hele 825 møter i årenes løp! I 1925 hadde Losje Varhøi og Ungdomslaget de samme medlemmene. Dermed bestemte de at de vekslet annen hvert år hvilken fane de gikk under 17. mai. Losjen hadde egen håndskrevet avis, «Lunddølen». De brukte vekselsvis landsmål og riksmål i referatene, men årsmøtereferatet var alltid på landsmål. Nye medlemmer ble tatt opp ved tradisjonelt ritual. Formannen bar tittelen «Marsjall» og medlemmene ble titulert Brødre og senere Søstre. Losjen hadde mange ulike nemnder, og drev antakelig barnehage i 1920-årene. Under krigen var det en viss aktivitet i losjen, og mange nye medlemmer meldte seg inn. Behovet for møteplasser var stort fordi mye var forbudt denne tiden. Etter en episode under krigen ble det forbudt å holde møter, flere medlemmer ble bøtelagt, og losjens eiendeler ble beslaglagt. Losjens historie sluttes med brannen i Foreningslokalet i 1948.

            Lunde Ynglingeforening (1881) Lunde Ungdomslag  (1889) og Lund Ungdomslag (1922) var det samme ungdomslaget og skiftet navn flere ganger. Det var sannsynligvis presten Jacob Kielland som var initiativtaker, og han ble første formann. Laget hørte til den frilynte ungdomsbevegelsen i Rogaland og leide møtelokale i Foreningslokalet. Fra starten hadde «enhver konfirmert mannsperson som regelmessig deltar på møtene og fører en rettskaffen vandel....» adgang til ungdomslaget. I 1889 ble det åpnet for kvinnelige medlemmer. I 1899 satte de i gang arbeidet med en håndskrevet avis, «Vaarblomsten». Denne ble lest opp på møtene, - et tiltak som varte så lenge laget eksisterte.  I 1904 ble det vedtatt å betale 30 kr året for leie av møtelokale i det nybygde Foreningslokalet for to møter ukentlig. Ungdomslaget holdt årlig fest og basar. I 1905 hadde de fest i anledning folkeavstemmingen om et selvstendig Norge. Entreen var 80 øre for herrer og det halve  for damer. I 1922 ble det et brudd i laget, og de som ønsket å danse, dannet foreningen Fremskritt. (se tekst om Festiviteten) Ungdomslaget holdt fast på «den frilynde» ungdomskulturen med leik. Kontingenten var 50 øre halvåret. Inntekten ble brukt til leie av lokale og til å kjøpe bøker. Laget hadde en egen «Bog-udlaaner», og lånte ti bøker av kommunen hvert år for videre utlån. Bare medlemmer kunne låne. Boksamlingen er i dag bevart i museets arkiv. De gikk også til innkjøp av flere aviser. Laget hadde god aktivitet i disse årene, mange fester, foredrag og flere utflukter blant annet til andre ungdomslag. De kjøpte stadig inn nye bøker for utlån.  Medlemstallet varierte fra 55 til det nådde toppen med 160 medlemmer i 1921. Ungdomslaget holdt på danseforbudet all sin tid. På deres tilstelninger var det leik. En periode var det språkstrid i laget. I 1932 bygde de sin egen hytte ved Prestevann. Hytta ble flittig brukt av medlemmene. De drev også skogreising en periode på 30-tallet. Da krigen kom, sluttet aktiviteten i laget. Hytta ble gitt til dem som hadde vært med å bygge den, og kassabeholdningen ble gitt til Foreningslokalet. Hytta ble siden rekvirert av tyskerne som også la beslag på Foreningslokalet. Etter krigen fortsatte aktiviteten, men da Foreningslokalet brant i 1948,  gikk medlemstallet ned. I 1955 ble den siste generalforsamlingen holdt i «blåsalen» på Festiviteten. «Frammøtet var uvanlig bra. 2 gutter og 2 jenter møtte fram!» refererte Salve Nyland sarkastisk. Ungdomslaget ble nedlagt.  Lagets hytte «Bergtun» ble med tiden ødelagt av hærverk og uvær og brent ned av uvedkommende på 1980-tallet. 

Eiendommen Betania ble i 1913 fradelt bnr. 19 og tildelt Lund Menighetshus. Den lå i Stasjonsveien, og menighetshuset ble bygget i 1914. Det ble i praksis brukt som bedehus, og her foregikk det meste av kristen virksomhet utenom gudstjenester og andre kirkelige handlinger.  Moi bedehus har søndagsskole i alle år, og Selmer Skiftesvik ledet denne fra 1910 til langt utpå 60-tallet. Mange forskjellige misjonsforeninger brukte bedehuset. Her var det møter, søndagsskole, basarer og juletrefester. 

            I årenes løp var det flere ganger konflikter mellom presten som representerte statskirken og enkelte misjonsforeninger. Konfliktene handlet gjerne om hvem som skulle få tale på bedehuset og holde nattverd. Indremisjonen avsatte årlig penger til nybygg. De samarbeidet med Misjonssambandet. I 1983 ble det splittelse, og  Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Vestlandske Indremisjonsforbund gikk sammen og reiste et nytt bedehus lenger borte i Stasjonsveien. Mye av arbeidet ble gjort på dugnad, og få år etter var huset gjeldfritt. 

Lund Menighet solgte bedehuset og overtok forpakterboligen nær kirken. Her holder Det Norske Misjonsselskap, Den Norske Israelsmisjon og Normisjon hus. 

            Under krigen måtte skolen flytte fra Nygård fordi okkupasjonsmakten beslagla skolen. Da ble det holdt skole både i bedehuset og på Festiviteten. Egil Horjen fra Flekkefjord holdt også realskole her. 

            Bedehuset ble solgt til rørleggerne Sveinung Helland og Tom Georg Saurdal. Etter dem overtok Moi Rør og drev forretning her til ....... Deretter kjøpte Børge og Connie Omdal Navrestad eiendommen. Connie startet ALMA kafferi og interiør, og drev servering en tid før hun gav seg. Eiendommen ble da solgt til Inger Rasmussen og Nina Svennevik som startet serveringsstedet FRYD. Dessverre ble eiendommen ødelagt av en påsatt brann etter bare få måneders drift. Det gamle bedehuset stod ikke til å redde, men nytt hus er kommet opp.

Pinsemenigheten Sion hører til den klassiske pinsebevegelsen i Norge. Bevegelsen oppstod etter en vekkelse i Kristiania i 1906-07,  og i 1908 kom den første dissenterpredikanten til Moi. Den første tida var det husmøter rundt i bygda, og møter i 1910 er starten på pinsebevegelsen i Lund. Den første dåpshandlingen forgikk på Ege i 1916, og de som ble døpt som voksne, meldte seg ut av statskirken. I 1920-30-årene arrangerte pinsevennene flere stevner rundt omkring i distriktet. Skulevold var et fast samlingspunkt for pinsevennene, men når det kom predikanter på besøk, leide de Foreningslokalet. Fra 1932 brukte de Foreningslokalet fast fire kvelder i uken. I 1942 ble menigheten formelt en dissentermenighet, inntil de i 1970 etter lovendring ble et trossamfunn. Den første lunddølen som ble forstander var skomaker Trygve Mikkelsen, og han startet også søndagsskole for barna. 

Etter at Foreningslokalet brant i 1948, var menigheten uten fast hus inntil gamle Sion ble innviet i 1949. Sion ble også navnet på menigheten. Huset hadde kjøkken og spisesal i kjelleren, møtesal i første etasje og leilighet til forstanderfamilien ovenpå. Menigheten kjøpte seg møtetelt og holdt i årenes løp mange teltmøter flere steder i kommunen. I 1980 ble det bygget egen forstanderbolig. Etterhvert ble det gamle Sionbygget for lite, og i 1990 stod det nye bygget på Haukland ferdig etter stor dugnadsinnsats. 

            Det gamle bygget ble solgt og ble skinnvarefabrikk for Kjell og Audun Moen (tidlegere Aleksander-eiere). Siden var det interiør- og alt muligbutikk. I 2001 blir huset fjernet ved en brannøvelse, og tomten brukt som parkering.